Om cheerleading

Litt cheer historie

Cheerleading startet på Princeton University i USA for litt over 100 år siden. Thomas Peebler samlet sammen 6 menn som skulle få publikum til å heie frem laget sitt. For å nå nærmere publikum, klatret de opp på hverandres skuldre med roperter og skilt. På 1920-tallet ble cheerleading populært blant damer også. Etter hvert kom korte skjørt, pom-poms (dusker), danser og koreograferte show.

Tidlig i 80-årene kom de første konkurransene, kun for cheerleadere. Snart var det like viktig å ha en bra "cheer-squad" som å ha et topp fotball lag. Konkurransen for å komme på de ettertraktede lagene, krevde (og krever) gode karakterer og meget god fysisk form. På enkelte lags auditions (for eksempel Dallas Cowboys) møter rundt 20.000 jenter, men kun en brøkdel av dem, passerer nåløyet.

Cheerleading er blitt en konkurranseidrett, på linje med turn og dans, både på nasjonalt og internasjonalt plan. ICU (International Cheer Union) jobber for å få cheerleading inn som prøveidrett i OL. Sporten har for lengst etablert seg utenfor USA, med bla. Japan som en ledende nasjon. I Europa er ECU (European Cheer Union) vertskap for Europamesterskap. Cheerleading etablerte seg i Europa for ca. 17 år siden, og Tyskland og England leder an i antall utøvere, med i underkant av 10.000 aktive. Nivåmessig er det nok Finland og Norge som hevder seg her i Europa.

I Norge startet det første laget opp i 1990, i Bergen, men ble nedlagt etter to år. Deretter startet det ikke opp lag igjen før 1997. Etter noen "trege" år for en unorsk sport, har utviklingen satt fart. Pr. i dag finnes det rundt 30 cheerlag i Norge. NM 2001 hadde 7 deltakende lag, mens NM 2002 hadde hele 18 deltakende lag, og de siste årene har NM blitt stadig større. Vinner og nr. to i hver kategori er automatisk kvalifisert til å stille i påfølgende EM.

Hva er cheerleading?

Det er utviklet et sett av elementer som skal brukes sammen, for å kunne kalle det man driver med for cheerleading. Det finnes trenerkurs, dommerkurs og treningsleirer for å kunne utvikle utøvere og trenere i cheerleading i Norge.

En cheerleaders oppgave er normalt todelt; de skal underholde publikum og få publikum til å heie sitt lag frem til seier. I en konkurranse er det imidlertid andre ting som vektlegges, og lagene lager et show (en rutine) som best mulig skal fremheve det lagene er gode for. Cheerleading er i høyeste grad en teamsport, hvor alles innsats vektes like høyt. Synkrone bevegelser og timing er viktig. I cheer-klassen er man dessuten 100% avhengig av at alle til enhver tid yter sitt beste for laget når man bygger pyramider og stunts.

Cheerleading består av elementer som; pyramider/stunts, dans, turn, cheer/chant (som er rop), og hopp (spesielle typer cheerleader-hopp). Hvordan dette utføres er vesentlig. En cheerleader skal alltid smile, vise spirit, styrke og energi, som skal smitte over på publikum.

Norge i dag

Det finnes ca. 30 aktive cheerlag i Norge, enten tilknyttet eksisterende klubber, eller som frittstående lag. I 2001 begynte flere av de etablerte dansestudioene (som Bårdar og Norsk ballettinstitutt) å ha egne klasser for cheerleading. De ser at cheerleading er populært blant unge jenter og stadig flere ønsker å drive med det.

Seksjon for Cheerleading, organisert i Norske Amerikanske Idretters Forbund (NAIF),(medlem av NIF), er arrangør av NM og spiller en sentral rolle i utdanning av trenere, dommere og utøvere i landet. Seksjonen holder egne treningsleire for utøvere, og bruker ICU´s (International Cheer Union) kursmoduler, for trenere og dommere.

Lagene

Lagene som er med i dag kommer fra forskjellige steder i landet og har ulik erfaring. De mest rutinerte lagene har holdt på i 15 -20 år, mens de ferskeste kun har holdt på noen måneder. Noen lag trener seg selv, noen trener i etablerte dans/akrobatikk miljøer, mens andre igjen har trenere med cheerleadingutdannelse og erfaring innen sporten.

Omkring en tredjedel av lagene støtter et lag innen basket, ishockey eller amerikansk fotball, mens resten er selvstendige. Basketligaen (BLNO), og Den amerikanske fotball-serien (v/Noaff) har vært med å bygge opp en god del av de eksisterende lagene i Norge.

Vi har kommet godt på vei i Norge, men vi har fremdeles et godt stykke igjen!